I denne serien «våre ansatte» spør vi de samme tre spørsmålene:
Les videre for å bli bedre kjent med Katrine!
Hva skulle du ønske folk visste om jobben din?
Det er så mye. Jeg skulle ønske alle kunne hatt noen praksisdager med oss! Alle samtalene vi får ha med de små, fra de lærer å bable til de undrer seg over hva livet faktisk innebærer. Som et barn sa en dag “hva betyr det å forstå Katrine?” Å ikke legge ved at det er krevende til tider vil være misvisende, vi står i et stort forventningspress. Men de dagene jeg pakker dette i en roteskuff til senere, oppdager jeg teselskap i skogen, fotballkamp, yatzy, ingeniørkunst i sandkassa og alt det andre dere så gjerne skulle visst om jobben min.

Hva gjør livet meningsfylt for deg?

Det medmenneskelige! Vi har jo sett det har fungert i så forferdelig mange år. Å være sammen, støtte hverandre, hjelpe nabon, prate, besøke og undre seg sammen. Heldigvis får jeg gjøre dette også når jeg er på jobb. Hele dagen består av å være med barn og voksne. Det krever litt av oss, men gir desto mer mener jeg da. Og som vi fra Verdal'n sier: “det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.” Man må legge ned litt innsats for å bygge relasjoner, nettverk og mening i livet sitt. Heldigvis er Ørland kommune raus og flinke til å se nye innbyggere, og man finner svært ofte en annen innflytter her som man kanskje har noe til felles med.

Beskriv en vanlig dag fra start til slutt

Jeg elsker rutiner, men innser at jeg sjelden har en fast dag fra start til slutt. Men jeg våkner slik som andre småbarnsfamilier mellom 03.00 og 07.00 en gang, og etter det er det bare å komme seg på jobb. Der er heller ikke dagen så lik, men her har vi samling hver dag klokken 09.00, som er trygt for både barn og voksne, og gir en mulighet til å planlegge dagen om man ikke alt har gjort det. Etter samling venter tur i nærområdet og lek ute, noen runder på do, løsne opp i en krangel eller to. Klokken 11.00 setter vi oss til bords eller i utmark, for å spise lunsjen vår. Etter rundt 10000 steg er det ofte slutten på dagen. Da henter jeg mitt eget barn i barnehagen, for så rett hjem for å fikse litt middag. Mellom middag og natta er det store variabler, men ofte må jeg reparere dissa til legofiguren.