Beredskapsarbeidet i Ørland kommune

Visjon

Ørland kommune skal være en trygg og sikker kommune for alle som bor, oppholder seg, har sitt virke, eller har eiendom i kommunen.

Målsettinger

Overordnet målsetting

• Kommunen skal ha en god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser.
• Kommunen tar nødvendige beredskapsmessige hensyn ved all kommunal planlegging.
• Kommunen tar nødvendige beredskapsmessige hensyn i all kommunal utbygging og drift
• Kommunen er forberedt på å raskt kunne iverksette tiltak når hendelser/kriser oppstår.

Hovedmål for forebyggende tiltak

Ørland kommune skal på alle sektorer og nivåer i organisasjonen, arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser oppstår, samt arbeide for å redusere konsekvensene, hvis hendelser oppstår.

Hovedmål for konsekvensreduserende tiltak

Ørland kommune skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser/ katastrofer for i størst mulig grad redusere konsekvensene av disse.

Definisjoner

Krise defineres som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn det ordinære hjelpeapparatet takler tilfredsstillende.
Kriseplan defineres som: "Forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid".

Beredskapsprinsipper

Krisehåndteringen i Ørland kommune bygger på de nasjonale beredskaps-prinsippene, (Fra Stortingsmelding 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet)

• Ansvarsprinsippet betyr at den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse.
• Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering.
• Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser.
• Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

ROS analyse og beredskapsarbeid

Les mer

Egenberedskap

Egenberedskap

Egenberedskap handler om å dekke dine grunnleggende behov i tre døgn. Begynn med å få oversikt over dine behov. De nasjonale rådene for egenberedskap anbefaler hver husstand å ha et beredskapslager.  

Her har du en liste du kan følge: 

• 9 liter vann per person  
• to pakker knekkebrød per person  
• en pakke havregryn per person  
• tre bokser middagshermetikk eller  
• tre poser tørrmat per person  
• tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person  
• noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade  
• medisiner du er avhengig av  
• ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming  
• grill eller kokeapparat som går på gass  
• stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe  
• fyrstikker eller lighter  
• varme klær, pledd og sovepose førstehjelpspakke  
• batteridrevet DAB-radio  
• batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen  
• våtservietter og desinfeksjonsmiddel  
• tørke-/toalettpapir  
• litt kontanter  
• ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/ rødsprit til oppvarming og matlaging  
• jodtabletter ved atomhendelser 

Les brosyren fra DSB (PDF, 14 MB)

Drikkevann 

Drikkevann – og vann til matlaging er særlig viktig. Slik sikrer du at husholdningen din har nok vann lagret. 

Du trenger minst tre liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet. Vannet bør helst lagres på et mørkt og kjølig sted uten direkte sollys. Rengjør du dunkene godt kan vannet fint lagres i årevis og likevel være trygt å drikke. For å sikre nok væske kan du 

 • rengjøre flasker eller dunker, fylle dem helt fulle med kaldt vann fra springen, og sette på lokket 

 • kjøpe vann på flasker eller dunker fra butikken  

• dekke noe av væskebehovet med juice, brus og andre alkoholfrie drikker 

Slik lagrer du vann: 

• Vask flaskene/dunkene med såpe og vann og skyll 

• Tilsett deretter to korker husholdnings-klorin per 10 liter vann. La det stå i minst 30 minutter

• Tøm ut og skyll godt

• Fyll flaskene eller dunkene helt fulle med kaldt, rennende vann fra springen

• Lagre vannet mørkt og kjølig

Pårørende for noen som mottar omsorgstjenester?

For beboere som mottar omsorgstjenester hjemme eller avlastning gjelder det som hovedregel at det er pårørende som skal sørge for personens egenberedskap.

Ved eventuell krisesituasjon vil det kunne være nødvendig å be om at pårørende overtar noen av omsorgsoppgavene for sine. Dette vil det i så fall bli nærmere orientert om dersom krisen skulle oppstå.

Atomberedskap

Finn informasjon på DSAs nettside Rutine for utdeling og bruk av jodtabletter