Sterkere sammen i kriser - beredskapsmøte 2025

Utstilling med det man trenger i en beredskapskasse.

Beredskap handler om mer enn kampfly og kriser

Ordfører Hallgeir Grøntvedt ønsket velkommen og pekte på at beredskap alltid har vært et viktig tema i Ørland, men at den internasjonale situasjonen har gjort det mer aktuelt enn noen gang. “Det er en skremmende situasjon, men vi skal møte den med samarbeid og kunnskap. Vi har mange ressurser lokalt, ikke minst grendakontaktene”, sa ordføreren.

Planverk, øvelser og samarbeid

Kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik.

Kommunedirektør Marit Knutshaug Ervik fortalte om hvordan kommunen jobber med beredskap på alle nivå. Det er beredskapsplaner og tiltak i alle enheter, fra helse til drift. Disse blir jevnlig evaluert og justert etter etter hendelser. Kommunen har et godt system for kriseberedskap, og har håndtert flere hendelser det siste året. Kommunedirektøren trakk også frem viktigheten av kommunikasjon under kriser: det er viktig at informasjon ut til innbyggerne er tydelig, og at folk får beskjed om når de kan forvente ny informasjon. 

Nødetatene i beredskap

Per Ove Johansen fra Fosen brann- og redningstjeneste fortalte om brannvesenets ansvar og erfaringer. Brannvesenet skal kunne løse oppgavene sine også når strømmen går eller kommunikasjonen svikter. Under stormen Amy måtte Fosen brann- og redningstjeneste håndtere strømbrudd, stengte veier og vanskelige kjøreforhold. Erfaringer fra slike hendelser gjør dem bedre rustet neste gang. 

Sturla Hoøen fra Trøndelag politidistrikt.

Brannvesenet prioriterer liv og helse først, deretter kritisk infrastruktur. Den klare oppfordringen fra Johansen er at innbyggerne må ta ansvar for egen beredskap, slik at brannvesenet kan bidra der det trengs som mest. 

Sturla Hoøen fra Trøndelag politidistrikt fortalte om politiets rolle i beredskapen på Fosen. Politiet skal forebygge, bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen; både i hverdagen og når kriser oppstår.

Stormen Amy også skapte utfordringer for politiet da både strøm og mobilnett forsvant. Politiet måtte ta i bruk satellittelefoner for å opprettholde kontakten. Det var en nyttig erfaring, og også politiet har endret noen rutiner i ettertid. De ble mer bevisste på kommunikasjonsmidler i kriser. 

Frivilligheten – en bærebjelke i lokalsamfunnet

Marit Eide Dahl fra Ørland sanitetslag forteller om hvordan de kan bidra med hjelp og omsorg under kriser.

Ørland sanitetslag og Røde Kors fortalte om sitt viktige bidrag til lokalt beredskapsarbeid. Marit Eide Dahl fra sanitetslaget fortalte hvordan de bidrar med mat, omsorg og praktisk hjelp under alt fra pandemier til massevaksinering.

Røde Kors ved Karoline Abelvik og Arne Vidar Berdahl beskrev hvordan de øver sammen med andre beredskapsaktører. Lokallaget jobber også med å kunne tilby treffpunkt for ungdom som faller utenfor eksisterende tilbud. Abelvik pekte på at beredskap også handler om psykisk helse og å være der for hverandre.

Nettselskapet

Marit Fostervold, daglig leder i Nettselskapet, beskrev arbeidet som pågår når strømmen går. Montørene er ute mens andre får beskjed om å holde seg inne. Det er krevende og til tider risikofylt. 

Hun pekte også på at strømnettet er sårbart for vær og vegetasjon, spesielt etter etter store hendelser. Nettselskapet jobber med løsninger som bruk av droner og kunstig intelligens for å planlegge skogrydding. Målet er et mer robust strømnett. 

Lokalavisen som beredskapsressurs

Fosna-Folket ved redaktør Gunn Kari Hegvik fortalte om medienes rolle i beredskap.  “Vi er en del av informasjonsberedskapen. Under stormen Amy var vi på jobb klokka fire om natta for å formidle oppdatert informasjon”, sa hun. Hun understreket også at Fosna-folket når ut til flere enn hver enkelt aktør gjør alene, og at avisen ønsker å bidra med å få ut informasjon i kriser. 

Beredskapsrådet i Ørland

Kommunens beredskapskoordinatorer Svein Erik Morseth og Eirik Lundemo oppsummerte arbeidet som pågår for å styrke planverket og samordningen lokalt. De jobber med risiko- og sårbarhetsanalyser, tilfluktsrom, og alternative kommunikasjonsløsninger som satellittsystemer.  De fortalte også om beredskapsrådet, som består av representanter fra kommunen, nødetater, Forsvaret, frivillige organisasjoner og næringslivet. Rådet møtes halvårlig (mars og september) for å utveksle erfaringer, planlegge og styrke samhandlingen mellom aktørene. Målet er å stå bedre rustet når uforutsette hendelser oppstår, og å bidra til trygghet og beredskap i hele lokalsamfunnet. 

Aktørene som bidro under folkemøtet.

Grendakontakter – et viktig bindeledd

Ordningen med grendakontakter drives gjennom frivilligsentralen. Grendakontaktene er lokale ressurspersoner som kan bidra til informasjonsdeling, trygghet og samhold i kriser. Kommunen planlegger nå å styrke ordningen og etablere informasjonstavler i grendene. Grendakontaktene trekkes frem av flere som et bindeledd mellom kommune og innbyggere i kriser. 

Grendakontaktene.

Egenberedskap starter hjemme

Mot slutten av møtet ble alle enige om ett budskap: beredskap starter hos hver enkelt av oss.
Ha litt ekstra mat, vann, lys og varme tilgjengelig, og en beredskapsvenn du kan samarbeide med dersom strømmen går. Ordfører Hallgeir Grøntvedt avsluttet møtet med å takke for et fantastisk møte med mange dyktige folk. 

Les mer om beredskap her

Gjenstandene i beredskapskassen vakte interesse.