Kommuneplan

Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel og er kommunens viktigste overordnede plan. 

Den inneholder langsiktige mål for kommunens utvikling. Planen skal bidra til å skape forutsigbarhet og en helhetlig tenking i all lokal forvaltning.

Kommuneplanen gir føringer og veiledning i en del viktige spørsmål som handler om kommunens utvikling og innbyggere. Som for eksempel: Hvor skal det utvikles boligområder? Hvor ønsker kommunen næringsvirksomhet? Hvordan ønsker vi at sentrum skal se ut? Hvordan planlegger vi å oppnå god helse for innbyggerne? Hva bør vi prioritere av infrastruktur? Hvordan bør vi forvalte naturområdene i kommunen?

Hensikten med kommuneplanen er å skape helhetlig og langsiktig tenking. Den blir derfor en veileder for all forvaltning i kommunen, spesielt i arbeid med mindre planer.

Samfunnsdelen er kommunens overordnede styringsdokument. Den gir føringer for hvordan Ørland skal utvikle seg de kommende 12 årene, og hvilke områder det skal satses særlig på.

Dette er den første samfunnsdelen etter kommunesammenslåingen og legger grunnlaget for en felles retning for framtidig utvikling i Ørland. Planen bygger på FNs bærekraftsmål og er utarbeidet gjennom bred medvirkning fra innbyggere, politikere og ansatte.

Samfunnsdelen har tre satsingsområder, og prinsippet «Ørland 2034 er klimanøytral» ligger til grunn for alt kommunens utviklingsarbeid.

Kommuneplanens samfunnsdel (PDF, 14 MB)

Arealstrategien viser hvordan mål og føringer i kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp i arealdelen, og gir overordnede føringer for den videre arealplanleggingen i Ørland kommune. Strategien beskriver prinsipper for bruk og forvaltning av kommunens arealer i et 10–15-års- perspektiv.

Målet er å samordne bolig-, areal- og transportplanlegging, legge til rette for næringsutvikling og samtidig redusere klimagassutslipp, tap av natur og nedbygging av dyrka mark. Ørland kommune har som ambisjon å være en foregangskommune innen klima- og arealnøytralitet.

Arealstrategi - langsiktig arealbruk i Ørland kommune

Arealdelen følger opp mål og strategier i samfunnsdelen gjennom disponering av kommunens arealer. Den viser hvor fremtidig utbygging i kommunen skal skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur og friluftsområder.

I bestemmelsene til arealdelen kan det settes regler for hvordan viktige hensyn og forhold skal følges opp i videre planlegging.

Kommuneplanens arealdel - Origo

Slik finner du kommuneplanens arealdel i kartet: 
1. åpne kartløsningen Origo
2. Klikk på “åpne lagsliste”
3. Klipp på “Arealplan” i laglisten
4. Velg deretter “Kommuneplan” for å vise arealdelen i kartet. 

Planprogrammet vebskriver hvordan arbeidet med den nye kommuneplanens arealdel skal gjennomføres, og hvilke temaer og problemstillinger som skal utreders i planprosessen. 

Planprogram for KPA ble fastsatt 14. desember 2023. Arbeidet med å utarbeide ny arealpla er nå i gang. 

Planprogram kommuneplanens arealdel 2026-2038 

Det er utarbeidet flere grunnslagsdokumenter til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dokumentene publiseres fortløpende etter hvert som de ferdigstilles. 

• Arealregnskap (PDF, 557 kB)
• Bolig- og tettstedsutvikling
• Kommunedelplan naturmangfold
• Kommunedelplan klima og miljø
• Kommunedelplan kulturmiljø
• Trafikksikkerhetsnotat
• Landbruksnotat
• Strandsonenotat

Ørland kommune har lagt til rette for bred medvirkning i arbeidet med kommuneplanens arealdel.  Det ble avholdt folkemøte 25. februar 2025, med påfølgende åpen kontordag. I tillegg kunne innbyggere, næringsaktører og andre interesserte komme med innspill via en digital innspillsportal. Portalen var åpen fra 1. februar til 20. april 2025. 

Det kom inn 99 konkrete arealinnspil og 26 generelle innspill. Etter grovsiling av innspillene vedtok kommunestyret 30. oktober 2025 (sak 25/141) hvilke innspill som går videre til konsekvensutredning. Innspill til planoppstart og generelle arealinnspill finnes i kommunens postliste. 

Disse fungerer som politisk referansegruppe for arbeidet med Ørland kommunes arealplan.

• Formannskapet
• Én representant fra hvert politisk parti i kommunestyret som ikke er representert i formannskapet
• Leder og nestleder i planutvalget
• Leder i landbruksnemnda
   

Referansegruppen møtes 1–2 ganger per år, og ellers ved behov. Gruppen bidrar til politisk forankring og involvering i planarbeidet. Kommunestyret er planens vedtaksmyndighet.